Faderen mistet hatten i Hønefoss

Faderen hadde fri noen dager mens dem lå på Aker Mek. i Oslo med m/s"Nordanger". Da reiste han med tog til Bergen for å besøke sin broder Olaf Arnoldussen. På toget tilbakers til Oslo la han hatten sin fra seg på hattehylla og satte seg lenger bak, når han skulle hente hatten sin i Hønefoss var hatten borte.

Gamle Halden

Dem hadde en motormann ombord m/t"Nordanger" som dem kalte Halden. Det var en ordentelig uteseiler, han hadde mønstret av og på skip ute i verden og hadde ikke vert hjemme i eller i norge på 18 år. Nå var han så og si rett ut for stue døra når m/t "Nordanger" gjekk forbi Halden på vei inn til Oslo. Dem spurte om han ikke skulle ta seg en tur hjem nå, nei hadde han svart likegyldig, han hadde ikke noe dær å jærra

Hunden døde av sorg

Faderen fortalte at han fekk brev fra dem i Furesundet da han var ombord m/t"Nordanger", dem fortalte at honden var dø. Han hadde ikke vert lik seg siden han reiste, tam og trist. Han gjekk rett synnapå husveggen å la seg hver dag, reagerte litt når han hørte lyd fra båtmotorer ute på sjøen. Tidligere når faderen kom fra sjøen med line hørte hunden lyden av Sabb- motoren på lange avstander. Kom helt ut på ytterste nesene for å ta imot han, når faderen kom til bua var hunden helt ifra seg av glede og gjensyn.

m/t "Nordanger"

Viste dette bildet til Faderen noe før han gjekk bort, det var den eneste måten å få han i snakk på. Husket godt at han gjekk ned på ankert sa han. Ankeret var kommet på skakke opp eller at det var noe rusk på det og det var ingen av matrosene som våget seg ned på. Dem gjekk i fart på Vestindien- Europa og Den Persiske gulf. Hahiti, Jacksonville, Antwerpen, Port Side......Faderen valgte tankfart for tankbåtene var lenge i sjøen, da var dagliglivet rolig. Når han var ferdig med dagen stod han ofte i tømmermannsjappa på kveldstid og laget forskjellige ting. M/T"Nordanger" ble i 1951 solgt til Panama og skiftet namn til "San Salvador" Den ble opphugget i Split i 1959.

m/t"Nordanger" var en av dem få i sitt slag som hadde overlevd torpederingen av under krigen. Det var en del av besetningen om bord som hadde vert ute under hele krigen. Når dem lå i havm og gjengen som brukte å gå i land å drikke seg full kom ombord igjen og fortsatte , var det fæle tilstander. Folk som ellers ikke sa et eneste ord når dem var i sjøen , fekk dilerium og gjekk berserk i fylla. En som hadde vert ute under hele krigen gjekk amokk med øks i gangene og kom inn på lugaren til en. Hadde han ikke kastet seg unna , hadde han truffet han i hodet med øksa. I stedet traff han køykanten. Han ble avskjediget, Svartelistet og sendt heim, kom aldri mer til sjøs igjen. under krigen fekk dem ikke lov til å mønstre av og reise heim uannsett. Dem måtte versegod stå ombord med livet som innsats for fedrelandet. Kunne bli torpedert og sprengt i lufta når som heldst. Han som ble avskjediget hadde det ikke godt etterpå sa faderen, han gret sa han, dette var slutten på en lang innsats for fedrelandet.Hadde det ikke vert for den norske handelsflåten hadde ikke de allierte vunnet krigen.

m/t "Nordanger" bygget ved Nederlandsche Scheepsbouw Maatschappij Amsterdam i 1925, 13162 D.W.T. Tilhørende Westfal-Larsen & Co A/S Bergen. Hær var faderen Bjarne Arnoldussen tømmmermann om bord i 1948-1949. han småfiske og fortalte at han fekk beskjed i middagstiden om at han måtte være i Bergen neste dag for å ordne alt å mønstre på for å gå ombord i Le-Havre i Frankrike. Han praiet en taskeskjøyte som gjekk gjennom Furesundet i kvellingen som gjekk i godsrute og fekk være med til Bergen. Hadde verktøy og verktøykiste med. Verktøykista hadde han laget tidligere for han hadde prøvet å komme seg til sjøs, han hadde bestemt seg for at han skulle bort dær ifra. Det var 5 mann som skulle ombord. Dem reiste med til London og med tog til Southamton, båt til Dunkirk. I Dunkrik holdt verktøykista på å bli stjålen. Det var et par karer som for pælendes og bar verktøykista i mellom seg da dem kom på dem i siste øyeblikk. Dem ville heller ikke gi slipp på verktøykista så helt frivillig. Det var mye tyver og kjeltringer, horer og fyll da rett etter krigen.Det var bare ruinene. Dem hadde fått seg mat, biff og den var blodig, dette var i alle fall ikke begeistret for. Da hadde han biffen på gaffelen og gjedd den til en hond.

m/t "H. Westfal larsen"

m/t " H. Westfal Larsen " var stoltheten til faderen. Han gjekk om bord i Malmø dær skipet ble bygget, dette var rederiets flaggskip. Han var tømmermann dær

m.t H. westfal larsen bygget i Malmø 1950, 1962 m.s. Heranger, 1965 Cape Dalemos, 1967 Heranger,1969 Dalemos, 1971 Volos, skrapet i Bilbao etter en eksposjon, brann.

m/v"Indian Express eksploderte i rødehavet i 1950

m/t " H. Westfal Larsen " var stoltheten til faderen. Han gjekk om bord i Malmø dær skipet ble bygget, dette var rederiets flaggskip. Han var tømmermann dær. Da jeg var født var faderen Bjarne Arnoldussen i Rødehavet med m/t " H. Westfal Larsen.

m/v " Indian Express eksploderte i Rødehavet i 1950. Faderen, Bjarne Arnoldussen fortalte at utkikken stod på brovingen og så en lanterne borte i beksvarte tropenatten og ante fred og ingen fare. Plutselig så han et voldsomt lysglimt med en glødene kjerne , ....så ble det helt svart igjen, lanterna var også borte . Kapteinen og den øvrige besetningen ble varslet. Kursen ble endret og m/t " H. Westfal Larsen " seg med sakte fart bort til omtrendtlig dær eksplosjonen var. Når dem kom bort i område dær m/v " Indian Express " eksploderte fløt det av olje overalt sammens treull og vrakgods. Dem hørte beljing og skriking, men det dabbet av og ble helt stilt. Dem satte livbåt på sjøen for å finne overlevende . De fant 1 overlevende blandt 79 omkomne. Far min bar den eneste overlevende i fanget opp fallrepet(landgangen) og inn på sykelugaren. Han var tørnet galen og ropte på Alla, Alla, Alla hele tiden, etter at han var kommet inn på sykelugaren også. m/v " Indian Express " var lastet med ammunisjon og sprengstoff. Kapteinen fekk etterpå kritikk for at han ikke gjekk raskere til assistanse så dem kunne reddet flere. Dem kunne jo ikke gjør noen ting, dem hadde ikke lov til å assistere . dem hadde ikke lov til å være i nærheten en gang. Dem var jo selv fullastet med bensin. Tror m/v " Indian Express " kom fra England og skulle til østen. Han som overlevde ble satt på land i havnebyen Port Side og dem hørte ikke mer igjen.

m/t"Kaupanger"

m/t "Chemical Challenger " ex. m/t " Kaupanger " ble i oktober 1981 forlatt av besetningen 30 mil utenfor Cap Santa Maria di Lenca på reise fra Porto Marghera til Napoli. 7 mann ble igjen om bord og førte skipet inn til Crotone 29/10 1981. Det hadde vert eksplosjon om bord og skipet ble kondemnert ved besiktigelse Forskipet av m/s "Kaupanger " ble senket av den Italienske marine. Under slep til La Spezia for opphugging brakk skipet i 2 deler 25/12, 1981 . Aktersipet av " Chemical Challenger " ex. " Kaupanger " ble slept in til La Spezia og opphugget, Forskipet ble senket av den Italienske marine utfor Isla Tino.

m/t"Kaupanger" levert februar 1960.B.nr.439 Kockums mekaniska Verkstads A/B Malmø. Hovedmotor: 8 syl. kockums/MAN enk. virk.Turboladet. Faderen var i 2 perioder på m/t "kaupanger ", 1960- 1963, møstret av i Glasgow 14/4- 1963 for siste gang