m/t "Nordanger"

Viste dette bildet til Faderen noe før han gjekk bort, det var den eneste måten å få han i snakk på. Husket godt at han gjekk ned på ankert sa han. Ankeret var kommet på skakke opp eller at det var noe rusk på det og det var ingen av matrosene som våget seg ned på. Dem gjekk i fart på Vestindien- Europa og Den Persiske gulf. Hahiti, Jacksonville, Antwerpen, Port Side......Faderen valgte tankfart for tankbåtene var lenge i sjøen, da var dagliglivet rolig. Når han var ferdig med dagen stod han ofte i tømmermannsjappa på kveldstid og laget forskjellige ting. M/T"Nordanger" ble i 1951 solgt til Panama og skiftet namn til "San Salvador" Den ble opphugget i Split i 1959.

m/t"Nordanger" var en av dem få i sitt slag som hadde overlevd torpederingen av under krigen. Det var en del av besetningen om bord som hadde vert ute under hele krigen. Når dem lå i havm og gjengen som brukte å gå i land å drikke seg full kom ombord igjen og fortsatte , var det fæle tilstander. Folk som ellers ikke sa et eneste ord når dem var i sjøen , fekk dilerium og gjekk berserk i fylla. En som hadde vert ute under hele krigen gjekk amokk med øks i gangene og kom inn på lugaren til en. Hadde han ikke kastet seg unna , hadde han truffet han i hodet med øksa. I stedet traff han køykanten. Han ble avskjediget, Svartelistet og sendt heim, kom aldri mer til sjøs igjen. under krigen fekk dem ikke lov til å mønstre av og reise heim uannsett. Dem måtte versegod stå ombord med livet som innsats for fedrelandet. Kunne bli torpedert og sprengt i lufta når som heldst. Han som ble avskjediget hadde det ikke godt etterpå sa faderen, han gret sa han, dette var slutten på en lang innsats for fedrelandet.Hadde det ikke vert for den norske handelsflåten hadde ikke de allierte vunnet krigen.

m/t "Nordanger" bygget ved Nederlandsche Scheepsbouw Maatschappij Amsterdam i 1925, 13162 D.W.T. Tilhørende Westfal-Larsen & Co A/S Bergen. Hær var faderen Bjarne Arnoldussen tømmmermann om bord i 1948-1949. han småfiske og fortalte at han fekk beskjed i middagstiden om at han måtte være i Bergen neste dag for å ordne alt å mønstre på for å gå ombord i Le-Havre i Frankrike. Han praiet en taskeskjøyte som gjekk gjennom Furesundet i kvellingen som gjekk i godsrute og fekk være med til Bergen. Hadde verktøy og verktøykiste med. Verktøykista hadde han laget tidligere for han hadde prøvet å komme seg til sjøs, han hadde bestemt seg for at han skulle bort dær ifra. Det var 5 mann som skulle ombord. Dem reiste med til London og med tog til Southamton, båt til Dunkirk. I Dunkrik holdt verktøykista på å bli stjålen. Det var et par karer som for pælendes og bar verktøykista i mellom seg da dem kom på dem i siste øyeblikk. Dem ville heller ikke gi slipp på verktøykista så helt frivillig. Det var mye tyver og kjeltringer, horer og fyll da rett etter krigen.Det var bare ruinene. Dem hadde fått seg mat, biff og den var blodig, dette var i alle fall ikke begeistret for. Da hadde han biffen på gaffelen og gjedd den til en hond.